"Some guides in Longyearbyen are lucky. They are Norwegian and have permanent positions working
for Norwegian employers. These guides have now been laid off along with their co-workers, but
these lucky guides will receive unemployment benefits.
Many other guides, however, are less fortunate. Some are now finding themselves in extremely
difficult situations due to so called “freelance contracts”, or contracts for “on-call employees”. NAV
says that each case will be dealt with individually – but as it stands, many guides will not receive any
financial assistance from here on (ref: Svalbardposten’s article “Slik er reglene for NAV-støtte”). A
prime example are those guides coming from countries outside of the EEA. Or guides who have
earned less than 75 000 NOK on average over the past twelve months on Svalbard, since many take
on other assignments which are not taxed in Norway, with international companies.
The tourism industry in now facing some extraordinary challenges, just as Terje Aunevik pointed out
to Svalbardposten. The winter season is now ruined, and companies are also fearing the worst for
the upcoming summer season. Not only do we expect few tourists to visit during the summer, but
those who have already booked will need to be refunded if the current restrictions persist, causing
serious cash flow problems for tour operators.
What we worry for the most right now is that many guides, and others working in the tourism sector,
will end up without any unemployment benefits and/or salary in the near future. This in turn will
result in an exodus of guides from Svalbard, since apartment rental prices are sky high and cannot be
paid for from savings alone. Many guides are also completely dependent on their seasonal salary to
even be allowed to stay on Svalbard. They will soon be forced to leave the island and find jobs
elsewhere in the world, forming new ties and losing their connection to Svalbard. This will result in
companies having to recruit and train guides from scratch, which will necessitate a lot of time and
money, when companies will only just be getting over the Corona crisis.
Our guides are highly qualified and competent, many take the “Arctic Nature Guide” or “SGO” course
or have been authorised as Svalbard guides for both summer and winter. They keep our guests safe
in the field. We simply cannot afford to lose them! We believe that, on the short term, keeping this
level of expertise on the island will prove to be more valuable for the Svalbard nature and our guests
than introducing new environmental regulations, which could overwhelm already struggling
businesses.
We are concerned for the companies we work for. There will still be bills to pay, maintenance to carry
out, rents to pay, food to buy for dogs, administrative costs that must be covered. And so, if these
companies must use time and money to recruit and train new guides, then we fear that some of
these companies will go bankrupt.
A scary thought could be that foreign investment pounces in, ready to buy out these financially
weakened companies. These companies would be managed from abroad, and money would be lost
from our island. The very texture of tourism and Longyearbyen would change, putting economic
growth and profits above environmental considerations and work conditions.
We call on the Government to take these threats seriously and to come up with financial support for
these Svalbard companies that are so badly being hit by this current crisis. We also ask for on-call
employees and those from outside the EEA to receive unemployment benefits, so that our skilled
guides can stay in Longyearbyen.
We ask that the Ministry of climate and environment postpone deadlines concerning the process of
implementing changes, new regulations and protection plans for Svalbard, so that we in
Longyearbyen have enough time to give good and thorough input, as Frigg Jørgensen points out. The
importance of this process cannot be under-empathised and must not be rushed.
We believe that solidarity within our community is of great importance, to help support businesses
and individuals alike. We have seen some landlords looking into making rent prices more affordable,
and we ask for all others to also consider temporarily making these adjustments for laid off tenants.
Let’s help those who are in greatest need if we want Longyearbyen to continue being the same town
it is today.
We encourage all guides that have been laid-off to follow recommendations given by the authorities.
Request help from NAV irrespective of the type of contract you have. If you have been laid off and
have the time and energy, give a helping hand and stay active.
And to everybody in Longyearbyen: let us show solidarity with one another. There will no doubt be
individuals and companies in need of your help. Show compassion, dedication and community spirit
in these trying economic times. Help us keep our talented guides so that we can rise from the ashes,
stronger, and together."
"Noen av oss som er guider i byen er heldige. Noen er norske og har permanente stillinger for
norske arbeidsgivere. De får dagpenger fra NAV. Nå har disse blitt permittert sammen med
alle andre i selskapet de jobber for, noe som ser ut til å skje med samtlige bedrifter i byen
som livnærer seg av turisme.
Alle guider er derimot ikke like heldige. Mange står i en ekstremt vanskelig situasjon nå,
grunnet såkalte «freelancekontrakter», eller kontrakter som tilkallingsvikarer. NAV sier de vil
behandle hver sak individuelt, men slik det ser ut nå vil store deler av guidene i byen stå uten
økonomisk hjelp i tiden fremover (ref. Svalbardpostens artikkel «Slik er reglene for NAVstøtte). Dette gjelder spesielt de fra land utenfor EØS-avtalen eller som har tjent mindre enn
75 000 kr det siste året.
Reiselivsnæringen generelt står ovenfor store utfordringer, slik Terje Aunevik påpeker til
Svalbardposten. Bedrifter får nå vintersesongen ødelagt, og vi frykter at også
sommersesongen vil gå tapt. Ikke bare kommer det færre turister, men de som nå
kansellerer turer booket for sommeren må refunderes, noe som skaper alvorlige
økonomiske belastninger for selskapene.
Det som bekymrer oss først og fremst er at mange guider, sammen med andre i
reiselivsnæringen, nå blir gående uten inntekter og uten dagpenger fremover. Dette vil føre
til at de kan bli nødt å reise hjem grunnet skyhøye leiepriser i byen som nå står i fare for å
tømme sparekontoen. Veldig mange er altså fullstendig avhengig av sesonginntekter for å
kunne forsvare Svalbardoppholdet. Dette har vi ikke råd til. Vi har ikke råd til å miste folk
som har jobbet i årevis innenfor turismen, gått «Arctic Nature Guide», «Svalbard
Guideopplæring» eller blitt autoriserte Svalbardguider, både sommer og vinter. Guider som
gjennom høy kompetanse og erfaring er kvalifiserte til å ivareta Svalbards gjester ute i felt.
De vil se seg nødt til å forlate Svalbard og finne seg arbeid andre steder i verden, hvor de vil
knytte nye bånd og miste den tilhørigheten de hadde til Svalbard. Bedriftene her oppe vil da
bli nødt til å investere i opplæring på nytt, noe som koster mye tid og ressurser i en periode
hvor de må løfte seg etter Koronakrisen. Vi tror verdien av å ta vare på kompetansen på kort
sikt vil være viktigere for Svalbardnaturen enn nye regler og reguleringer, som potensielt sett
kan strupe bedrifter som allerede sliter.
Samtidig frykter vi altså for arbeidsplassene våre, og at de skal gå tapt ved at selskapene vi
jobber for går konkurs i tiden fremover. Det er fortsatt utgifter til leie, vedlikehold av utstyr,
hundemat som skal kjøpes inn og administrative kostnader som skal dekkes. Hvis de i tillegg
må investere i opplæring av nye guider med sertifiseringer neste år vil det bli fryktelig
vanskelig å hente seg inn uten å gå konkurs.
Vi aner nå konturene av et skrekkscenario der utenlandske investorer står klare til å kjøpe
seg inn i konkursrammede bedrifter her oppe. Hvis vi lar dette skje vil inntektene forsvinne
fra Svalbard, og styring av bedriftene vil skje fra andre steder i verden. Da frykter vi at fokuset til reiselivet vil dreie kraftig, og at profitt vil gå foran gode arbeidsvilkår og
naturhensyn på Svalbard. Lokalmiljøet og Longyearbyen vil bli ugjenkjennelig.
Vi ber om at regjeringen tar disse truslene på alvor og kommer med økonomisk støtte til
bedriftene som rammes her på Svalbard. Vi ber om at det åpnes for at også tilkallingsvikarer
og arbeidstakere fra land utenfor EØS skal kunne få dagpenger, slik at størstedelen av
guidene våre vil kunne bli værende i Longyearbyen.
Vi ber om at Klima- og Miljødepartementets prosess og tilhørende tidsfrister angående nye
reguleringer innen forvaltningen på Svalbard bremses slik at vi i Longyearbyen kan få komme
med gode og gjennomtenkte innspill til prosessen, slik Frigg Jørgensen ber om. Dette er et
ekstremt viktig arbeid som må gjøres, og vi kan ikke forhaste oss og iverksette et halvferdig
eller dårlig gjennomtenkt regelverk.
Lokalt tror vi også på solidariske tiltak for å dele på byrden som fort går utover utsatte
selskaper og enkeltmennesker. Vi ser nå at enkelte huseiere ser på muligheten for å lette på
situasjonen til utsatte. Vi ber huseiere i Longyearbyen følge disse gode eksemplene og
vurdere å midlertidig sette ned leiepriser til permitterte leietakere, eller i det minste ha
forståelse for situasjonen og ikke være strenge med betalingsfrister. Mange i byen står
ovenfor dramatiske økonomiske påkjenninger i tiden fremover, og hvis vi ønsker å ta vare på
byen slik den ser ut nå må vi hjelpe hverandre.
Vi oppfordrer alle permitterte guider til å følge anbefalinger fra myndighetene. Søk om
støtte fra NAV uavhengig av hvilken type kontrakt du har. Hvis du er permittert og har tid og
energi til overs, tilby en hjelpende hånd og hold deg aktiv.
Vi ber alle som bor i Longyearbyen om å vise solidaritet ovenfor hverandre. Det vil være
bedrifter og enkeltmennesker som har behov for din hjelp, vis innsatsvilje og dugnadsånd
slik at alle skal komme seg gjennom denne perioden med helsen og økonomien i behold.
Hjelp oss å beholde kompetanse og erfaring slik at vi kan reise oss igjen – sammen!"